C H A S T A I N   M E 
LA FEMME // INSPIRASJON // EDITORIAL // MAGAZINE // AdM

FOTO: W MAGAZINE med JESSICA CHASTAIN




Det evige spillet mellom det sarte og det harde er en stadig søken. Det er ved det min svakhet, som min styrke ligger. Jeg trenger begge doser.  
Det er en herlig følelse som bygger seg opp når jeg inntrer det duplekse spillet og lar meg selv drive med i forførelsen fra begge sider. Det sarte med dets søte duft og uskyldige syn vs den dype mørke med sine harde kanter. En kan spille på begge sider, som en kan sette de opp mot hverandre og det er ikke et øyeblikk jeg føler meg mer vel enn når jeg omfavner de begge. Som jeg er skydlig og uskyldig ved det samme øyeblikk. 

Katolissismen var den religionen jeg vokste opp med gjennom min franske side. Men jeg var ei en troer, jeg var en tenker. Jeg observerte med store øyne som jeg var diskre. På et tidspunkt ble følelsen av å ikke være åpenhjertig ovenfor denne religionen som en del av en følelse av å være født skydlig. Det er kanskje der det hele ligger. Min følelse av å være født skyldig. Er jeg med det ond eller er det ideen om å gå alltid den motsatte retning eller å oppdage alt selv uansett hva det måtte koste.
Jeg tenker det er som om jeg bærer på pessimismen til mine forgjengere, som jeg har optismissmen til mine nordlige aner. 
Men jeg har vel alltid vært en tenker som drifter i vei i det jeg ser, i det jeg leser, i det jeg kan kjenne på fingertuppene i det jeg berører. Som den første gangen jeg skulle entre kapellet i enden av hagen på tomten til sommerhuset utenfor Paris. Jeg skled mine fingre mot kapellets vegg. Den kalde stenen mot mine fingertupper ga meg frysninger langt inn til benet. Det var som et stikk. Jeg var 7 år gammel og sto ved dørstokken til kapellet med morgensolen som lyste inn i en rett linje mot meg fra den øvre delen av vinduet. 
Med lysets gudommelig fall ble bildet så mektig at jeg overbeviste meg selv stikket var et tegn på at jeg ikke var klar til å entre eller ta steget over dørstokken. 
Jeg ble stående utenfor og titte på lysets skiftende retning og hva som åpenbarte seg i det skygggene skiftet. Etter vel en time kom min far bort og tok meg i hånden. 
Det var vel kun han den gang som kunne se den lille filosofen i meg og mitt evige spill og driftende fantasi i tankenes bilder. 


Det er ved det min fasinasjon ligger når noen kan vekke denne siden igjen. Riccardo Tisci har evnen til å ta meg med langt inn i en verden jeg stadig søker å forstå og kjenne på kroppen. Med sin visjon og de linjer han har skapt for Givenchy sin pret- à- porter som sin Haute-Couture kolleksjon. 
Tisci har evnen til å trekke frem det uskyldige i noe som i realiteten kunne fremtre som vulgært mot hans religion. Katolissimens religion og kulturen som sitter dypt inne i de sydligere strøk. Jeg kan huske de sort kledde kvinnene som satt utenfor sine hus de ganger jeg fikk gå til stranden i Cannes. Sort var en farge som det var en skygge av det virkelige ansikt. 
Jeg innbilte meg deres sorg og undret over hvordan de kunne sørge i evig tid. Ville de aldri kunne smile. Var det inget håp. Min far la kanskje litt på i det han forklarte de gamle ritualene, kanskje litt for å døyve min voksende undring og ufoldige mengde av spørsmål. Men alderen har gitt svar som erfaringene har gitt sine spor.

Bildet ovenfor av Jessica Chastain stylet i Givenchy er en liten engel i djevelens forkledning, i de lyster de gir, som den sarte uskyldigheten som speiles i den 'hvite' krystall klare skygge. Men vi ser alle forskjellig. 
W Magasin utforsker den kunstneriske siden ved klær i mange av deres editorials og det er stadig en kilde for inspirasjon i alle sider ved et menneske og de grenser man kunne ønske å bryte ned i ens stil...

AdM

 S T O N E   M E   P A R T.  II 
STONE // SMYKKER // MA


Fasinasjonen for STONE sine kreasjoner fortsetter i det en liten perle av en skull ble levert fra en hånd til en annen...
For noen uker siden ble det en liten tur til Paris for et møte med gamle kjente og Marie Poniatowski, grunnlegger og designer av STONE. Vi møtte Marie i hennes nye atelier ved, Jardin des Tuilleries. Ikke langt ifra hvor hennes private residens ligger. Det var der vi første gangen møtte Marie. I en flott stor pariser leilighet. Med de store franske vinduer, som hintet frem gjennom lyset den fantastiske utsikten som ventet i det du nærmet deg. I et øyekast utfoldet la Rive Gauche seg med Saint Germain des Près og Eiffel Tårnet. Med like før på den høyre side den mektige, Musee du Louvre. 
Det var et øyeblikk hvor tankene var tomme, kun gleden av det å kunne oppleve denne vakre byen på en liten balkong over, Jardin des Tuilleries regjerte.


Ateliéet til STONE er lite og intimt, liggende i en sidegate av Faubourge St.Honoré. Det er en liten overdose av iver som bygger seg opp i det jeg oppdager de ulike kolleksjonene på et stort bord i midten. Det ble nesten umulig å ta en avgjørelse over hvor begynne å se, men i det jeg skal til å nærme meg blir skull ringen vi bestilite for over et år siden bragt frem. 
Skull ringen var spesial designet etter ønske fra en kunde og reservert for annen produksjon i ett år. Det ville si vi andre ikke kunne bestille og måtte vente tålmodig i over et år før vi kunne bestille den og derved et halvt år før den var ferdig. Men den som venter, venter på noe godt! Sannelig er det sant for denne lille kreasjonen er som tidligere nevnt, et vintage funn, som om det er gått i generasjoner. 
Denne vil forhåpentligvis havne på min lille ringfinger. 


STONE fine jewelry, skull ring pris etter forspørsel // MA








 S T A D E N S   M A I 
TAKE A WALK // STADEN // AdM


FOTO: AdM
 O W E N S   W E D G Y 
RICK OWENS // GARDEROBE // AdM



Menn forbanner de og kvinner forguder de. Trodde ikke selv jeg kom til å fremme de, men jeg er blitt bitt selv av wedgy basillen.
Kunsten å balansere på stilett heler kan virkelig være en kamp noen ganger. Så i det jeg smatt mine føtter ned i et par Owens wedgy boots ble jeg minnet på hva ordet komfortabelt virkelig innebærer og ikke bare betyr. Jeg går 'normalt' kontra mitt vaklende motstykke bortover gaten på stiletter.
Så i dette øyeblikk og i en lang tid har Rick Owens wedges vært de jeg skor meg selv i og det har vært en aller flotters tid for mine dansende føtter!
Tøffe og robuste, dog elegante fremtrer de som noen skulpturer på foten og med den siste leveransen fra Rick Owens til MA kom en etterlengtet BLK kjole jeg festet mine øyne ved ifjor sommer da modellene i showroomet til Rick Owens kom ut. Den og en fotsi hvit kjole blendet meg fullstendig. Etter det var vel egentlig alt flott...




RICK OWENS wedges boots NOK 6.900,- // MA
AdM
 S U N N U D A G R 
MUSICA // ELECTRIC GUEST // THIS HEAD I HOLD


Det er en god dag å stå opp til når solen er fremme i de tidlige timer. Jeg tar det noe tunge hode etter gårsdagens utfoldelser og finner meg en god stol i sola!

God søndag flokken...