THE READER / / BOOK - IRREVERENT by Carine Roitfeld
She is no longer the editor at large of Paris Vogue, but Carine Roitfeld hasn't been forgotten nor lost to the world of fashion. 
Having been rather secret about what she would take on after leaving Paris Vogue, Roitfeld has not been laying low. 
After 8 months, Roitfeld has been busy spreading her wings with styling jobs, charity galas and a department store collaboration and is now ready to give out a book. 

The book entitled, Irreverent, takes a look back at her 30 year career. The book comes out as an album of over 360 pages of photographs displaying her work, life & thoughs in words describing the feeling, setting or idea behind.
This is a close up from her early years, through her stylist career to her 10 year rain as editor chief at large of Vogue Paris. It gives both a personal and proffesional view of her life as the photos depicts her personal life as well as her most interesting and controversial work, with designer Tom Ford and photographer, Mario Testino as well as many other collaboraters.


The book is due out in october and is a book to have for the importance this woman has had and still has in the fashion community. From the bloggers too the designers and all of us flockers, Roitfeld is a fierce fashion 'royalty' that has given many unforgivable looks and images through her career. 
Hopefully will her new freedom as a freelance stylist again give us the opportunity to see a lot more of her work in different artistic shapes and forms.



Irreverent by Carine Roitfeld out october 18th, 2011


MA / / NEWS IN STORE ANN DEMEULEMEESTER




A MOMENT / / THE backyard LIGHTS


OSLO / / ØYA ME
Du begynner å kjenne den kjøligere luften av høsten, men higer fortsatt etter de siste solskinns strålene og varmen av sommerens omfavnelse, i det ØYA setter an tonen på ruinene av Middelalderparken.
Musikken strømmer ut fra scenene i alle retninger og en er omringet som en er omfavnet av dets toner. Som den sultne musica flokkern du er, tar du det imot med åpne armer og hyler etter. Du begir deg avsted gjennom rockens basstunge skyer i trommenes skritt til du letter i det du vrir deg inn i det elektro gitariske spill og du kjenner det psykodeliske inntak. Du snur deg om og pop’er ut med dagens hip hop og inntar den neon fargede lettkledde pop kultur til de mørkere sider i en noe underlig dans/hoppende posisjon.

Tørst og nedtråkket fomler du deg bortover mot de lysere toner av en kvinnes stemme, de melankolske toner og hjerte ditt er delt, mellom gårdsdagens ‘beite’ og kveldens fangst. Du går videre mot folkets orchestra. 
Med Kaizers dirigerende hånd, geleides du inn i en sjarmerende og gass fylt setting . Du gir etter og kan ikke motstå når Kvelertak gutta tar et godt tak rundt deg og 'kveler' deg ned på dine knær til du ikke hører annet eller kjenner annet enn deres ruvende & samstemte toner med en stemme som gir deg frysninger nedover ryggen. Det er hardt og det er ingen nåde. Du trenger derved en mildere avslutning en det 'brølende' ensemblet og higer videre etter en porsjon lykke. 



En mystisk porsjon lykke imøter deg i skumringens time, fylt med begjær, sult og nysjerrighet. Alt samlet i en boks farget i sort/hvitt. Lykke Li's transformasjon er innbydende som den er fengslende. Velkomponert og mørkt omfavner denne kvinnen deg og gir deg et langt og fuktig god natt kyss. Vi takker og drømmer med og tar øyanatta med god tro om at det er noe eller noen som venter på oss der ute, i mørket av sommernatta. 
For etter en lang dag er det heller ikke ferdig. Øyanatta sniker seg innpå deg som om du skulle ha gått i koma fra middelalderparken til du snubler over en sukkerbit eller på et 'ungt torg'. Det er ferskvarer overalt og vi er alle ute etter det samme. Å forlenge musikkens 'twister & turner' til at du ikke går alene hjem. Dette er forøvrig et av de mer behagelige sidene, du kan faktisk gå hjem, hjem til en (forhåpentligvis) god seng og en god varm dusj, når du endelig kommer deg til hektene igjen. Så er det på'n igjen, ny dag, ny musikk, nytt folk, nytt antrekk, nytt av alt. 


Det er idyll til de ytterste tuppene av dine tær som du dypper ned i vannet, der du sitter på den siste dagen og tenker, dette blir det neste år og. Mitt i kjernen av vår ‘lille’ storby på de historiske grunner av ruiner svever vi på toner med vår kjære by , Oslo. I det hele ved enden kan man føle seg fullstendig mørbanka med en kropp i (midlertidig) ruiner etter timer og dager av tråkking i gjørme og du begynner på din 'første' drink, samt har stått rett ved scenen som den ‘fan’en’ du er - skrikende  hoppende, surrende og tittende - retter på BH'n eller drar av skjorta og kanskje må dra opp igjen buksa...men det er en herlig, herlig følelse å kjenne hvordan kroppen blir sugd inn i tonene av musikken når du slipper fjæra løs.


Til neste år kjære øya flokkere ;)